Hva er egentlig forskjellen på Prosecco, Cava, Crémant og Champagne? Hva betyr DOC og Brut – og hva i alle dager er Franciacorta?
Det kan være fristende å ty til fellesbetegnelsen musserende eller den mer avslappede «bobler» og satse på at alt går bra, enten du er på restaurant, bar eller står på Vinmonopolet. Men det kan være greit å vite forskjellen på de ulike typene som finnes der ute – kanskje du finner deg en ny favoritt?
Dette bør du vite om bobler
Aller først; Begrepene verdt å kjenne til
Brut: Fransk for «røff», ofte brukt for å beskrive tørr, musserende vin. 0-12 gr/L sukker.
Brut Natur: Vin helt uten dosage, så sukkeret i vinene er 100 prosent restsukker etter gjæringen og skal ligge på 0-3 gr/L sukker.
Ekstra Brut: 0-6 gr/L sukker.
Extra Sec: 12-17 gr/L sukker.
Sec: 17-32 gr/L sukker.
Champagnemetoden: Metode for produksjon av musserende vin i Champagne, hvor ferdig gjæret vin tilsettes sukker og gjær, og den andre gjæringen foregår på flaske.
Cuvée: Omtaler ofte ferdigblandet vin og betyr gjerne at vinen har en blanding av ulike druesorter.
DOC: Italiensk for Denominazione di Origine Controllata, en opprinnelsesbetegnelse for vin som omfatter vin fra over 300 geografisk avgrenset opprinnelsesområder.
DOCG: Italiensk for Denominazione di Origine Controllata e Garantita, og brukes om de mest prestisjefylte vindistriktene.
Frizzante: Musserende vin med mindre bobler fra Italia, også kalt for perlende vin.
Moscato: Musserende søt vin fra italienske Piemonte.
Prädikatsekt: Musserende vin av høyeste kvalitet fra Tyskland.
Schaumwein: Enkel, musserende vin fra Tyskland.
Sekt: Betegnelse på musserende vin fra Tyskland, mellom og schaumwein og prädikatsekt.
Spumante: Musserende vin fra Italia.
Noen gode tips til å nyte musserende:
– Musserende vin skal drikkes iskald, men hvordan få den fortest mulig kjølt ned hvis man står med en varm flaske? Legg flasken i en bøtte og dekk den med isvann. Vannet kapsler inn flasken og gjør at den fortere blir kald, og isen sørger for at det er kaldt. Hvis vinen kun har isbiter, kommer det luft til og nedkjølingen tar lenger tid. Det er også viktig at flasken dekkes helt opp til halsen.
– Fryseren kan også fungere, men luft er ikke like effektivt som vann, og hvis/når man glemmer den blir det ofte ikke så bra.
Av og til tråkker man i salaten og bestiller Cava på italiensk ristorante, eller Prosecco på en spansk tapasrestaurant. Hever servitøren på øyenbrynet er ikke det så rart, for det er faktisk stor forskjell på disse musserende vinene.
Cava er spansk musserende vin laget etter den såkalte champagnemetoden, også kjent som den tradisjonelle metoden eller den klassiske metoden. Champagne (naturligvis) og Crémant lages også på denne måten.
(Visste du at i EU er det ulovlig å betegne andre viner enn Champagne med champagnemetoden, og man da måtte starte å kalle produksjonsmetoden for «den klassiske metoden» eller «den tradisjonelle metoden»?).
«Cava er spansk musserende vin laget etter den såkalte champagnemetoden, også kjent som den tradisjonelle metoden».
I den tradisjonelle metoden foregår en annengangsgjæring i vinflasken, i motsetning til tankmetoden til Prosecco, hvor også den andre gjæringen skjer i en tank. Med den tradisjonelle metoden så tappes basevinen uten bobler på flasker, som så tilsettes gjær og sukker før en kork settes på. Slik starter annengangsgjæringen i flasken, hvor litt bunnfall – altså døde gjærceller, dannes i hver flaske.
Bunnfallet får være med under lagringen av vinen og jo lengre lagring, dess mer sammensatt blir smak og aroma. Etter lagringen fjernes bunnfallet ved at flaskene gradvis snus fra liggende til stående posisjon, opp-ned. Da legger bunnfallet seg i flaskehalsen og kan fjernes uten at boblene forsvinner.
Fun fact: Det er bruskorker som benyttes under lagringen. Etter bunnfallet er fjernet kommer champagnekork og ståltråd på. Prosessen kalles dégorgement, som betyr «halshugging» på fransk.
«Cava har ofte et preg av smaker som sitrus, grønne epler og hvite blomster».
Cava lages gjerne av spanske druer som Xarello, Parellada og Macabeo, og må lagres i minst ni måneder før den kan selges. Cava har ofte et preg av smaker som sitrus, grønne epler og hvite blomster. Drikk den som aperitiff eller til småretter som oster og grønnsaker.
Ah, Champagne! Enten digger man Champagne eller så forbinder man de edle boblene kanskje først og fremst med lukten av bolledeig. Takket være lang tradisjon, blir Champagne gjerne sett på som de edleste dråpene. Det er stor prisforskjell på Champagne – luksus cuveer kan koste opp mot 2000 til 6000 kroner.
Champagnen er blitt et symbol på festivitas, glede og luksus, blant annet på grunn av den usedvanlige framstillingsteknikken og kompleksiteten til produktet. For champagne lages med champagnemetoden, hvor annengangs gjæring skjer på flaske. Trykket inne i en champagneflaske tilsvarer trykket til fem atmosfærer. Det er like mye som i et stort traktorhjul!
«Champagnen er blitt et symbol på festivitas, glede og luksus, blant annet på grunn av den usedvanlige framstillingsteknikken og kompleksiteten til produktet».
Denne verdensberømte musserende vinen kommer fra området Champagne i Frankrike. All annen musserende fransk vin heter Crémant. Området Champagne kjennetegnes av kalkholdig jordsmonn og kritt, perfekt for dyrking av druene. Det er et kjølig klima, noe som gir høy syre – som er gunstig for å lage musserende viner. Elven Marne renner gjennom området og modererer temperaturen, noe som er viktig for vindyrkingen. Ettersom vannet har stabil temperatur gjennom døgnet, gjør den at nettene ikke blir fullt så kjølige som de kan bli ellers. Dette kan redde vinrankene fra å bli ødelagt av frost om nettene om våren etter planten har begynt å spire.
Elven reflekterer solen slik at druene får ekstra mye soleksponering og blir godt modne. Det kalde vannet om våren bidrar også til at vinrankene blomstrer noe senere og kan bidra til å unngå ødeleggelse av frost. Om høsten er vannet varmt, noe som kan bidra til å forlenge modningsperioden noe. Dette gjelder imidlertid kun vinmarkene som ligger i umiddelbar nærhet til elven.
Druene Champagne lages på er de blå druene Pinot Noir og Pinot Meunier og den hvite druen Chardonnay. Boblene får ofte en duft av mineraler, epler, søte pærer og florale toner, syrlig grapefrukt og lime, men også modne røde bær, honning og krydder. Den perfekte aperitiff, men champagne passer også bra til skalldyr, fisk, ost, lyst kjøtt og grønnsaker.
Har du smakt den franske lillesøsteren til Champagne? Mye hyggeligere i pris, laget den på samme måte som Champagne – med den klassiske metoden med annengangsgjæring på flaske. Den kommer imidlertid ikke fra Champagne-distriktet, men fra en av ni regioner utenfor. Hovedsakelig Bourgogne, Jura, Loire, Alsace og Bordeaux.
«Har du smakt den franske lillesøsteren til Champagne? Mye hyggeligere i pris, laget den på samme måte som Champagne – med den klassiske metoden med annengangsgjæring på flaske».
Druene som benyttes til Crémant er Chenin Blanc, Chardonnay, Cabernet Franc, Pinot Noir, Pinot Blanc og Pinot Auxerrois. Ofte dufter den av aromaer som sitrus, grønne epler, pære og sitrus, og smaken er gjerne frisk, fruktig, tørr og delikat. Også denne passer godt som en aperitiff eller til småretter og fingermat.
Kjenner du til Italias svar på Frankrikes Champagne? Franciacorta tenkes først og fremst på som en vin med bobler – selv om det faktisk finnes både rødt og hvitt som går under det samme navnet. Franciacorta ligger midt i den italienske regionen Lombardia i Brescia-provinsen.
«Kjenner du til Italias svar på Frankrikes champagne?»
Disse elegante, flotte musserende vinene har gjev DOCG-status og kjennetegnes av små bobler, god syre og en lang og frisk ettersmak. Den lages på samme måte som Champagne med annengangsgjæring på flaske. Italienerne kaller metoden for «den klassiske metoden».
Druene som brukes til boblene er Chardonnay, Pinot Bianco eller Pinot Noir, og franciacorta passer bra sammen med mat som østers, skalldyr generelt og posjert hvit fisk. Den er også deilig til fjærkre som perlehøns og nydelig til julens rakfisk samt pateer. Og selvfølgelig er den god som aperitiff.
Pæredrops, fersken, sitron og blomster. Hva er det ikke å like? De aller fleste har smakt prosecco en eller annen gang – kanskje er det dine go-to bobler? Ofte er disse italienske boblene svært prisvennlige også. Prosecco er kort forklart en hvit musserende eller såkalt perlende vin fra nordøst i Italia.
De fleste er fruktige, men ikke alle. En god Prosecco bør ha en fruktighet som minner om noe naturlig frukt også – ikke bare godisposen til lørdagskvelden. Det må gjerne ha noen lette toppnoter også, som friske urter, sitronskall og blomster. En Prosecco må være laget på minst 85 prosent Glera-drue. Visste du at denne vindruen faktisk het Prosecco før? En annen ting som er verdt å vite er at Prosecco også er et område i Italia, og ikke bare en produksjonsmetode.
«En god Prosecco bør ha en fruktighet som minner om noe naturlig frukt også – ikke bare godisposen til lørdagskvelden».
Den vanligste metoden for å lage Prosecco er å gjære vinen med kultivert gjær på temperaturkontrollerte ståltanker. Tankene, som blir kalt autoklaver, holder på kullsyren fra gjæringen slik at den blir med vinen når den tappes over på flaske. En rimeligere måte å få bobler i vinen på, enn eksempelvis Champagne og Cava, som må gjennom en tidkrevende – og ikke minst kostbar – annengangsgjæring. Prosecco-metoden kalles for Martinotti-metoden, oppkalt etter mannen som tok patent på den i 1895, og gir vinen et tydelig fruktpreg.
Visste du at det finnes uvanlig Prosecco? Noen få vinprodusenter lager italiensk bobler slik som før i tiden – som er den samme som blir brukt for Pet-Nat. Da blir en ikke-gjæret vin tappet på flaske. Gjæren vil så spise opp det som er igjen av sukker og lage bobler på flasken. Denne metoden kalles for col fondo – som direkte oversatt fra italiensk betyr «med bunnen». Dette fordi den har bunnfall av gjærrester i flasken, og ikke smaker like fruktig som den vanlige proseccoen. Col fondo kjennetegnes av smaker som sopp, brød og tørkede urter, med en fruktighet som kan minne om sitron og sitronskall.
«Visste du at det finnes uvanlig Prosecco? Noen få vinprodusenter lager italiensk bobler slik som før i tiden – som er den samme som blir brukt for pet-nat».
Liker du Prosecco, er sannsynligheten stor for at du også vil like den til mat. Prøv den gjerne til småretter som grønnsaker, spekemat, oster eller pasta – fruktigheten kan fort føles litt overveldende sammen med skalldyr og fisk.
Ønsker du gode anbefalinger på musserende viner? Kontakt oss gjerne direkte på tips@engelstad.no.
Utvalget vårt over disse finner du på våre produktsider her.
Kilder: Engelstad, Store Norske Leksikon, Vinmonopolet.
