Noen sparer sprudlevannet til tolvslaget, mens andre koser seg med musserende vin også under middagen eller som aperitiff. Men ettersom kvelden forløper og man har smakt litt forskjellige viner så vil evnen til å kjenne nyansene i drikken avta. Derfor er det greit å kose seg med det mest eksklusive under måltidet.
Snakker vi om bobler så er det mange som automatisk tenker Champagne. Men her i Norge drikker vi faktisk mer Prosecco enn champis. Også Cava er et populært valg. Og forskjellen på de tre er større enn de fleste kanskje vet.
Prosecco – nyttårsbobler
Prosecco produseres på en annen måte enn Cava og Champagne. Her utvikles boblene i vinen på stål tank og deretter tappes vinen på flaske. Dette er en rimeligere og langt raskere produksjonsmåte enn den som brukes til de to andre. For både i Cava og Champagne foregår utviklingen av Co2 på flaske, og kriteriene for lagring er minimum 9 måneder for Cava og 15 måneder for Champagne før produktene kan selges.
Et par andre vesentlige forskjeller er opprinnelse og druesorter som brukes. Prosecco kommer fra Italia, nærmere bestemt vinregionene Veneto og Friuli Venezia Giulia, og lages av druen Glera. Cava kommer hovedsakelig fra Catalunya i Spania, med hovedsete i byen Sant Sadurní d’Anoia. Druene som brukes her er Macabeo, Parellada og Xarel-lo. Og sist men ikke minst, så er Champagne naturligvis kun fra Champagne regionen i Frankrike. Her er det også tre druer som er i fokus, Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier.
Musserende viner – nyttårsbobler
Musserende viner er anvendelig til mer enn bare å skåle i. De kan brukes gjennom et helt måltid da det finnes mange varianter. De fleste er tørre, men det finnes også søtere bobler, vi har rosé og vi har årgangsviner. Alle har forskjellige grader av friskhet og fylde og ulike bruksområder.
Begynn kvelden med en frisk prosecco til aperitiff, deretter en ung Cava til skalldyrforretten og en rik og fyldig årgangs Champagne til kalkunen.
Skål, og godt nyttår!
